The Bells av Edgar Allan Poe

“The Bells” av Edgar Allan Poe er et av hans mer kjente dikt, selvfølgelig etter mesterverk som “The Raven”. "Klokkene" blir oftest tolket som en allegori for livstidene, fra ungdommens vakre sølvklokker til de skremmende kirkeklokkene i jern som tærer på alderdom og død. Det uhyggelige i diktets emne blir tydelig når leseren innser at dette diktet ble sendt for publisering av Poe i 1848, og ble utgitt kort tid etter hans død i 1849. Diktet omhandler temaer som frykt for døden og det uunngåelige utviklingen av livssyklusen fra ungdom til død.

TPCASTT-analyse

Se Aktivitet

Litterære Elementer

Se Aktivitet

Personlig Tilkobling

Se Aktivitet

Visuell Ordforråd

Se Aktivitet

Film Plakat

Se Aktivitet

Kort oppsummering av "The Bells"

Diktet er delt opp i fire deler. I den første delen beskriver høyttaleren de muntre og vakre klingende lydene av sølvklokker. Han sier at de forutsier en verden av munterhet, og de har en distinkt melodi. Sølvklokkene er som stjerner på himmelen. I den andre delen beskriver høyttaleren gyldne bryllupsklokker. Også disse klokkene ringer ut en gylden harmoni som forutsier en vakker fremtid for ekteparet. Den tredje delen endrer tonen, med fokus på frekke alarmklokker. De skriker ut i frykt, og de klirrer og støter i stedet for å gi en musikalsk kvalitet som de tidligere settene med klokker. Det er en klar følelse av fortvilelse og frykt ved de sure lydene fra disse klokkene. Den fjerde delen beskriver tolling jernklokker. Disse klokkene er truende, og de tenker på bilder av ghouls og deres onde konge. Jernklokkene hulker, stønner og stønner, omtrent som klokkene på en kirkegård under en begravelse.

Viktige spørsmål for “The Bells”

1. Hva er livets naturlige syklus?
2. Hvorfor er folk redde for å bli gamle og dø?
3. Hvilke måter kan onomatopoe belyse følelser i poesi?
4. Hvordan kan livssyklusen gjøres om til en allegori?