Politiske partier er en viktig del av valgprosessen i USA. Å forstå politiske partier og deres kjerneverdier hjelper velgere å bestemme hvem de skal stemme på ved et valg. Velgerne kan da velge den kandidaten som de mener mest samsvarer mest med sin egen personlige tro.
Politiske partier er definert som et team av politikere, aktivister og velgere som har som mål å vinne kontroll over regjeringen gjennom å vinne valg og inneha et offentlig verv. Medlemmene av hvert parti deler lignende ideer om måtene de mener landet skal styres på. Formålet med politiske partier er at folk med lignende tro og verdier skal samarbeide, få kandidater valgt til embetet og en gang i embetet, jobbe sammen for å vedta lover og påvirke politikk som de mener er viktig.
I USA er det to hovedpartier, republikanerne og demokratene. Dette er grunnen til at vårt politiske system blir referert til som et “topartssystem”. Imidlertid er det også mindre partier som prøver å utfordre, om enn uten hell, topartisystemet. De mest kjente mindre partiene er Libertarian Party og Green Party.
Alle politiske partier har sine egne synspunkter på hvordan regjeringen skal fungere og hvilke typer lover vi skal ha.
Det demokratiske partiets kjernetro blir vanligvis ansett som mer liberalt enn det republikanske partiet. De tror på en progressiv skatt som vil skape høyere skatter på velstående individer og selskaper. De tror også på en sterk sentralmyndighet som regulerer næringslivet for å beskytte publikum. Demokrater jobber for å tilby flere sosiale tjenester som støtter fattige og arbeidsledige, sørger for helsevesen og gjør høyskolen rimeligere. De tror også på beskyttelsen av sivile friheter for alle mennesker uavhengig av rase, religion, kjønn eller seksuell legning. Demokrater tror på et sterkt skille mellom kirke og stat. De jobber generelt for mer beskyttelse for miljøet for å bekjempe klimaendringer. De fremmer også sterkere våpenkontrollove, støtter fagforeninger og abortrettigheter. Den nåværende demokratiske kandidaten til president er tidligere visepresident Joe Biden.
Libertarian Party ble etablert i Colorado i 1971. Deres kjernetro er for maksimal politisk frihet og autonomi. De tror på en liten sentralisert regjering, og de tar til orde for individualisme og valgfrihet. De mener at så lenge folk ikke skader andre, eller krenker andres rettigheter, bør de få gjøre hva de vil. Libertarians tror ikke på personlig inntektsskatt eller bedriftsskatt. De mener at de fleste offentlige tjenester som Social Security eller United States Postal Service bør avskaffes, og disse tjenestene bør leveres av private selskaper. De tror heller ikke på myndighetsreguleringer som en obligatorisk lov om minimumslønn eller våpenkontroll. Den nåværende presidentkandidaten for 2020 for Libertarian Party er Jo Jorgensen (som også er den første kvinnelige kandidaten for president for Libertarian Party).
Miljøpartiet De Grønne ble etablert i Minnesota i 1984. De tror på å redde miljøet, ikke-vold og sosial rettferdighet. Miljøpartiet De Grønne taler for sterkere regulering og lover som vil bidra til å beskytte miljøet og menneskeheten mot de ødeleggende virkningene av klimaendringene. De er antikrig, antirasistiske og tror på likestilling og LGBTQ-rettigheter. De tror også på grasrotdemokrati, noe som betyr at deres parti og deres politikk drives av grupper av vanlige borgere i motsetning til store organisasjoner eller de rike. 2020-presidentkandidaten for Miljøpartiet er Howie Hawkins.
