Et høreapparat er en enhet som brukes til å hjelpe mennesker med hørselstap, høre bedre. Høreapparater kan passe på eller i øret, og klargjør og forsterker lyden ved hjelp av elektronikk.
Et høreapparat er en enhet som brukes til å lage lyder høyere eller klarere for en person med hørselstap. De er elektroniske enheter som passer inn i eller bak øret. Før høreapparatet ble det brukt enheter som øre trompeter. Disse enhetene kanaliserte lydene inn i brukerens øre. Mens de kunne hjelpe noen mennesker til å høre lettere, tilbød de ingen forsterkning av lyd. Moderne høreapparater bruker elektronikk til å forsterke og avklare lyden.
Høreapparater har forandret livet til mange mennesker med hørselstap. De har fått dem til å høre ting som de ellers ikke ville ha vært i stand til å høre. Høreapparater kan ikke korrigere hørselstapet, men de kan gjøre lydene lettere å høre.
Den første versjonen av et elektrisk høreapparat ble oppfunnet av en amerikansk elektroingeniør ved navn Miller Reese Hutchison i 1895. Han kalte det Akouphone, og det var en stor bordplatenhet laget for sin barndomsvenn som mistet sin hørsel på grunn av skarlagensfeber. I 1902 utviklet Hutchinson sin tidlige modell for å være mer bærbar ved å bruke batterier for å drive den.
Acousticon, som han kalte enheten, ble utbredt for å være en fantastisk fremgang for mennesker med hørselstap. Mens Acousticon hjalp dem med delvis hørselstap, hjalp det ikke folk som lider med totalt hørselstap. I det 20. århundre ble transistorer brukt til å forbedre kvaliteten på lyd produsert av høreapparater. Sonotone 1010 var det første kommersielle produktet som brukte transistorer.
På 1960-tallet var digitale høreapparater i utvikling og tilbød bedre lydkvalitet. Den neste store fremgangen var adventen til mikroprosessoren. Denne teknologien gjorde at høreapparater kunne gjøres små nok til at noen selv kan passe inn i øregangen. Mikroprosessorer kunne programmeres slik at høreapparatet ble tilpasset brukerens høreproblemer.