Handlinger tatt av en president kan fortsatt påvirke forholdet senere. Ved å forstå mange av Reagans utenrikspolitikk, vil studentene være i stand til å forstå mye av den historiske konteksten under presidentskapet så vel som i årene og tiårene senere. Ved hjelp av et T-diagram vil studentene undersøke og lage et årsak og virkning storyboard for å skissere Reagans utenrikspolitikk .
Mens de spesifikt kan fokusere på politikken hans i den kalde krigen, kan de også dekke store begivenheter og politikker, inkludert hans forhold til Sovjet-leder Mikhail Gorbatsjov, Iran-Contra-saken, militæroppbygging og hans tale ved Brandenburger Tor til Berlinmuren . Lærere kan også forhåndsvelge eventuelle problemer, begivenheter eller retningslinjer som elevene bør ta med for å definere Reagans utenrikspolitikk og rolle i avslutningen av den kalde krigen.
Utvidet aktivitet
Be elevene lage et årsaks- og virkningsnett for å definere hvordan den neste presidenten, George HW Bush, førte sin utenrikspolitikk. Skissere og definere viktige hendelser, politikker og initiativer som er tatt av Bush, og koble dem sammen med Reagan's. Tegn sammenhenger mellom kommunismens fall og spørsmål i Midt-Østen.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Lag et T-diagram som beskriver årsaken og virkningen av Reagans utenrikspolitikk.
Oppmuntre elever til å undersøke ulike perspektiver på Reagans utenrikspolitikk, deretter dele klassen inn i lag for å argumentere for eller imot dens effektivitet. Denne aktiviteten fremmer kritisk tenkning og hjelper elevene med å forstå flere synspunkter.
Tildel hver elev eller gruppe et spesifikt hendelsesforløp eller politikk (som Irans-Contra-affæren eller Berlinmurens tale). Dette sikrer at alle bidrar og dekker alle viktige aspekter av Reagans utenrikspolitikk.
Sett tydelige regler for debatten for å fremme respektfull lytting og evidensbaserte argumenter. Dette skaper et trygt rom for alle stemmer og styrker borgerferdigheter.
Direkte veiled elever til å finne og sitere primære kildedokumenter som taler, nyhetsartikler eller regjeringsdokumenter. Dette bygger forskningsferdigheter og styrker argumentene deres med autentiske bevis.
Få elever til å skrive en kort refleksjon over hva de har lært av debatten, og fremhev eventuelle endringer i perspektivet deres eller nye innsikter. Dette forsterker kritisk analyse og personlig vekst.
Ronald Reagans nøkkelutrikspolitikk under den kalde krigen inkluderte økte militærutgifter, støtte til anti-kommunistiske bevegelser, våpenforhandlinger med Sovjetunionen og holdt den berømte talen ved Berlinmuren. Hans politikk fokuserte på å konfrontere sovjetisk innflytelse samtidig som han fremmet diplomati med ledere som Mikhail Gorbachev.
Elever kan bruke et T-diagram for å organisere Reagans utenrikspolitikk ved å liste årsaker eller handlinger i én kolonne og deres effekter i den andre. Denne visuelle tilnærmingen hjelper med å tydeliggjøre hvordan spesifikke beslutninger, som militær opprustning eller diplomatiske samtaler, førte til resultater som forbedrede USA-Sovjet-forhold eller slutten på den kalde krigen.
Reagans forhold til Gorbachev markerte et skifte fra konfrontasjon til forhandling, noe som resulterte i banebrytende avtaler som INF-traktaten og fremskritt mot å avslutte den kalde krigen. Deres samarbeid spilte en avgjørende rolle i å redusere atomspenninger og fremme større samarbeid mellom USA og Sovjetunionen.
Iran-Contra-skandalen var en politisk skandale hvor amerikanske tjenestemenn solgte våpen til Iran og brukte inntektene til å finansiere anti-kommunistiske opprørere i Nicaragua. Det skadet Reagans troverdighet, vekket spørsmål om utøvende myndighet, og er fortsatt en kontroversiell del av hans utenrikspolitikk arv.
Reagans utenrikspolitikk la grunnlaget for George H. W. Bush ved å fremme forbedrede USA-Sovjet-relasjoner og sette scenen for avslutningen av den kalde krigen. Bush bygde videre på disse politikkene, fremmet diplomati, overvåket Sovjetunionens fall i Øst-Europa og tok tak i nye utfordringer i Midtøsten.