Imperialismens æra var i kjernen en stor, ironisk selvmotsigelse. De angivelig opplyste europeere oppførte seg på barbarisk vis, mens de antatte "barbarerne" i Kina, Afrika og India protesterte på en veldig opplyst måte. I denne aktiviteten vil studentene lage et rutenett som sammenligner synspunkt mellom imperialistiske europeere og innbyggerne i landene de ønsket å kolonisere . Denne aktiviteten bør fokuseres på å oppdage og bruke primære kildedokumenter, og rutenettet skal omfatte POV-uttalelser fra Kina, Afrika og India.
Storyboard ovenfor bruker følgende sammenligninger:
Utvidet aktivitet
En måte å utvide denne aktiviteten på er å be elevene bruke forskningen sin til å skrive et svar på en side eller lage et tradisjonelt storyboard som tar for seg følgende spørsmål:
"Hva sier utviklingen av imperialismen om hvor dypt opplysningstiden faktisk hadde innvirkning på europeisk politikkutforming?"
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Studentinstruksjoner
Lag et storyboard som sammenligner synspunktene til imperialistene og urbefolkningen de koloniserte.
Tilordne elever roller som enten imperialister eller innfødte ledere og fasiliter en strukturert debatt for å utdype forståelsen av historiske perspektiver. Debatter oppmuntrer elever til å forske, forsvare posisjoner og respektfullt utfordre motargumenter, noe som styrker kritisk tenkning og empati.
Veiled elever i å bruke bibliotekets databaser, digitale arkiver og kuraterte klasseressurser for å finne autentiske dokumenter fra perioden. Vis søkestrategier og kildeevaluering slik at elever kan skille mellom partiske og pålitelige opplysninger.
Bryt ned utfordrende primære kilder sammen og lær elever å omformulere nøkkelideer med egne ord. Dette bygger forståelse og hjelper elever med å uttrykke nyanserte perspektiver tydelig i sine diskusjoner eller debatter.
Inviter elever til å illustrere hvert synspunkt med tegninger, tegneserier eller digital kunst. Visuell historiefortelling gjør abstrakte ideer mer konkrete og minneverdige, noe som støtter ulike læringsstiler.
Imperialistiske synspunkter fokuserte på å rettferdiggjøre kolonisering som en siviliseringsoppgave, mens innfødte perspektiver fremhevet motstand, tap av autonomi og forsvar av lokale kulturer og rettigheter.
Elever kan analysere primære kildedokumenter fra både imperialister og innfødte ledere, som taler eller brev, og organisere funnene sine i et sammenligningsskjema for å fremheve kontrasterende synspunkter.
Å undervise i begge sider hjelper elever å utvikle kritisk tenkning, forstå historisk skjevhet og erkjenne imperialismens påvirkning på ulike samfunn.
Eksempler inkluderer Rudyard Kipling (imperialist) vs. Chief Machemba (Afrika), William Melbourne vs. Lin Zexu (Kina), og Herbert Kitchener vs. Ram Mohun Roy (India).
La elevene lage et sammenligningsskjema med sitater fra både imperialistiske og innfødte figurer for ulike regioner, og oppsummer og illustrer hvert perspektiv for å utdype forståelsen.