Det er mange forskjellige typer skyer, og de kategoriseres ved hjelp av et system basert på hvor de er i atmosfæren. Dette klassifiseringssystemet ligner på den Linnean taksonomien som brukes til å klassifisere levende ting, der hvert ord refererer til en annen komponent. For eksempel refererer skyer med nimbo eller nimbus til skyer som produserer nedbør. Skyer med strato eller stratus i navnet dannes normalt i lag.
I denne aktiviteten skal studentene lage en chat som identifiserer og illustrerer forskjellige typer skyer og deres høyde. Denne aktiviteten kan stillas, der bilder av skyene blir gitt og elevene blir bedt om å merke dem. Du kan også oppmuntre elevene til å gå utenfor og identifisere de forskjellige typer skyer og laste opp bilder av alt de tar.
For å finne ut mer om skytyper, ta en titt på International Cloud Atlas fra World Meteorological Organization.
Cirrus - En høy, atmosfærisk løsrevet sky, preget av tynne hårlignende tråder. Navnet kommer fra det latinske ordet cirrus , som betyr "hår".
Cirrocumulus - Kjennetegnes av tynne hvite ark laget av regelmessig arrangerte korn eller krusninger.
Cirrostratus - Kjennetegnes av et glatt, gjennomsiktig ark som dekker deler av eller hele himmelen. Denne skytypen kan forårsake glorie rundt sola.
Altocumulus - Karakterisert ved lapper og ark dannet av avrundede masser, lag eller ruller. De kan være diffuse, eller laget av fibre.
Altostratus - Gråaktig eller blåaktig ark dekker hele eller deler av himmelen. I motsetning til Cirrostratus, fører ikke denne skytypen til at det dannes en glorie rundt sola.
Nimbostratus - Grått skylag assosiert med nedbør eller snøfall. Skysjiktet er normalt tykt nok til å blokkere solen.
Stratocumulus - Grå eller hvite flekker og lag dannet av grupper av avrundede masser. Stratocumulus skyer er normalt ikke-fibrøse.
Cumulus - Frittliggende, myke skyer med tydelig definerte kanter. Basene på disse skyene er flate og grå, mens toppene danner strålende hvite utbuktninger som kan se ut som blomkål.
Stratus - Et lavt, glatt ark med grå sky ofte assosiert med nedbør. Disse skyene blokkerer ofte solen.
Cumulonimbus - Disse skytypene har en stor vertikal høyde som danner enorme fjell. De fleste av disse skyene er flate og spredt på toppen. De er noen ganger kjent som tordenværskyen.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Identifiser og beskriv de forskjellige skytypene og klassifiser dem etter høyde.
Engasjer elever ved å bruke lokale værrapporter eller vær-apper for å observere og registrere gjeldende skydtyper i ditt område. Dette tilfører en realistisk kontekst, hjelper elever å lage koblinger, og oppmuntrer dem til å øve observasjonsferdigheter.
La elever føre en daglig eller ukentlig journal hvor de tegner eller fotografere skyer de ser, og merker deres typer. Journalføring bygger konsistens og hjelper elever å følge værmønstre over tid.
Demonstrer hvordan man bruker et skyklassifikasjonskart for å matche faktiske himmelobservasjoner med skydtyper. Vis elever hvordan man sjekker høyde, form og farge for mer nøyaktig identifikasjon.
Undervis elever i å bruke sine skyobservasjoner for å forutsi kommende vær. For eksempel kan oppdagelse av nimbostratus eller cumulonimbus-skyer signalisere regn eller stormer, og knytte vitenskapen til hverdagen.
Inviter elever til å dele sine observasjoner og prognoser med klassekamerater. Diskusjon av funn bygger kommunikasjonsevner og forsterker forståelsen av skydtyper og værmønstre.
Skyer klassifiseres etter deres utseende og høyde på himmelen. De viktigste typene inkluderer cirrus, cumulus, stratus og nimbus, med ytterligere variasjoner som cirrostratus eller altocumulus. Klassifikasjonstermer beskriver formen deres og værpåvirkningen, som nimbus som indikerer nedbør, og stratus som betyr lagdelte skyer.
Elever kan identifisere skyer ved å observere deres form, farge og høyde på himmelen. Ved å bruke et skydiagram eller bilder kan de matche det de ser med kategorier som fyllige cumulus eller fjærete cirrus. Å gå ut og ta bilder er en praktisk måte å øve på skyidentifikasjon.
Høye skyer (f.eks. cirrus) dannes over 6 000 meter og fremstår ofte som tynne og fjæraktige. Midtre skyer (f.eks. altostratus) finnes mellom 2 000 og 6 000 meter og ser mer lagdelte eller flekkete ut. Lave skyer (f.eks. stratus, cumulus) dannes under 2 000 meter og er vanligvis tettere og nærmere bakken.
Skyer med "nimbus" i navnet, som nimbostratus eller cumulonimbus, produserer vanligvis regn eller snø fordi de inneholder nok fuktighet og tykkelse til å støtte nedbør. Andre skyer, som cirrus eller cumulus, er vanligvis for tynne eller tørre til å forårsake nedbør.
En fin aktivitet er å lage et skyklassifikasjonskart. La elevene sortere bilder av ulike skyer etter høyde (høy, midtre, lav) og merke hver type. De kan også gå ut og observere skyer og laste opp bilder for diskusjon, noe som gjør læringen interaktiv og visuelt.