De fleste medikamenter faller inn i en eller flere av disse viktigste legemiddelkategoriene: sentralstimulerende midler, depressiva og hallusinogener. Marihuana er et stoff som kan klassifiseres som både et depressivt middel og en hallusinogen.
Be elevene lage et visuelt syn på en sentralstimulerende, depressiv og hallusinogen effekt og beskrive hva stoffet gjør med kroppen . Ved å be studentene lage spesifikke medikamenteksempler og kreve at de oppgir de langsiktige virkningene av fortsatt bruk, kan det være en god måte å forsterke negative konsekvenser av narkotikabruk. Å overvåke hva elevene produserer mens de jobber er nøkkelen til å holde innholdsskolen passende.
Legemidler som faller inn under kategorien stimulerende medikamenter, vil øke sentralnervesystemet når de introduseres i kroppen. Effekter inkluderer økt hjertefrekvens, økt årvåkenhet eller energi, nedsatt appetitt og mulig søvnløshet.
Eksempler på stimulanter er:
Det er kjent at depressiva bremser sentralnervesystemet. Noen effekter på kroppen inkluderer senket hjertefrekvens, nummenhet, senket reaksjonstid og nedsatt koordinasjon.
Eksempler på depressiva er:
Hallusinogene stoffer endrer noens perspektiv på lys, smak, hørsel og syn, mens de muligens forårsaker hallusinasjoner. Disse effektene på kroppen gjør hallusinogener populære på musikkbegivenheter.
Eksempler på hallusinogener inkluderer:
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Lag et storyboard som viser de forskjellige effektene av medikamenter på kroppen.
Engasjer elevene ved å introdusere hver stoffkategori med relaterte eksempler og enkelt språk. Oppmuntre til åpne spørsmål og klargjør misforståelser for å skape et sikkert læringsmiljø for sensitive temaer.
Fastsett grenser før diskusjonen begynner. Minn elevene på å bruke respektfullt språk, unngå personlige historier og fokusere på fakta. Dette holder samtalene trygge og alderspassende for alle.
Presenter korte, realistiske situasjoner knyttet til valg rundt stoffbruk. Be elevene diskutere mulige utfall og identifisere effekter forbundet med stimulanser, depressiva eller hallusinogener. Dette dypere forståelsen av konsekvenser i den virkelige verden.
Veiled elever i å brainstorme positive måter å håndtere stress, gruppepress eller nysgjerrighet. Fremhev sunne vaner som sport, kunst eller samtaler med betrodde voksne for å styrke rusfrie valg.
Be elevene skrive ned én ny fakta og ett spørsmål de fortsatt har. Bruk disse refleksjonene til å skreddersy fremtidige leksjoner og sikre elevforståelse av de viktigste stoffkategoriene.
De tre viktigste rusmiddelekategoriene som vanligvis undervises er stimulanter, depressive midler og hallusinogener. Hver påvirker kroppen og hjernen på forskjellige måter, og noen rusmidler, som marijuana, kan passe inn i mer enn én kategori.
Visuelle aktiviteter, som å la elever lage en storyboard eller et visuelt diagram over effektene av hver rusmiddelkategori, hjelper med å styrke forståelsen. Elevene kan liste kort- og langtidseffekter og illustrere hvordan hvert rusmiddel påvirker kroppen uten å vise faktisk bruk.
Stimulanter: nikotin, koffein, kokain, amfetamin.
Depressiva midler: alkohol, heroin, reseptbelagte opioider, sovemidler.
Hallusinogener: LSD, PCP, ecstasy, psilocybin-sopp, marijuana.
Stimulanter øker nervesystemets aktivitet og årvåkenhet. Depressiva midler senker nervesystemet og kan forårsake døsighet. Hallusinogener endrer persepsjonen, noe som kan føre til endringer i sanseinntrykk og noen ganger hallusinasjoner.
Overvåk elevarbeidet nøye, gi klare instruksjoner for å unngå å skildre rusmiddelbruk, og krev at elever fokuserer på effekter og konsekvenser snarere enn å glamorisere rusmidler. Oppmuntre til faktabaserte, respektfulle diskusjoner.