Storyboarding er en utmerket måte å fokusere på typer litterær konflikt. La elevene velge et eksempel på hver litterær konflikt og skildre dem ved hjelp av storyboard -skaperen.
I storyboardet bør et eksempel på hver konflikt være visuelt representert, sammen med en forklaring på scenen, og hvordan den passer til den bestemte kategorien konflikt. Det er to separate plotlinjer i "The Miller's Tale". La elevene spore den ene eller begge deler!
Absolon bestemmer seg for å hevne seg på Alisoun for å stikke bakenden ut av vinduet, i stedet for munnen, for at han skulle kysse. Han går for å få en varm poker.
Alisoun er motvillig til å begynne å jukse mannen sin, John, med Nicholas, først.
Etter å ha blitt gjort til en cuckold av Alisoun og Nicholas og falt for "den andre flommen" -ordningen, blir John hånet av sine naboer, bymenn og Alisoun og Nicholas for hans naivitet og dumhet.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Lag et storyboard som viser minst tre former for litterær konflikt i en av Canterbury Tales.
Øk deltakelsen i klasserommet ved å dele elevene inn i små grupper og tildele hver gruppe en annen type litterær konflikt fra “Miller's Tale”. Hver gruppe diskuterer, analyserer og presenterer sin konflikt ved bruk av eksempler fra teksten. Denne tilnærmingen oppmuntrer kritisk tenkning, teamarbeid og en dypere forståelse av litterære konsepter.
Organiser elevene i grupper og tildel hver gruppe en spesifikk konflikt-type, som Karakter vs. Karakter eller Karakter vs. Samfunn. Definer hver konflikt-type slik at elevene vet hva de skal se etter i historien og kan fokusere sin analyse effektivt.
Instruktér gruppene i å finne passasjer i teksten som illustrerer deres tildelte konflikt. Oppmuntre elevene til å bruke direkte sitater eller parafrasere viktige scener, slik at analysen deres er forankret i historien.
Oppmuntre elevene til å diskutere hvordan konflikten påvirker karakterene og den overordnede plottutviklingen. Still veiledende spørsmål som: Hvordan driver denne konflikten historien fremover? Hvilke valg gjør karakterene som et resultat?
Inviter hver gruppe til å presentere sin konfliktanalyse for klassen, med bruk av visuelle hjelpemidler eller korte skuespill hvis mulig. Oppmuntre klassekamerater til å stille spørsmål eller legge til innsikter, og skape et interaktivt og støttende læringsmiljø.
'Møllers Fortelling' har flere typer litterære konflikter, inkludert Mann mot Mann (Absolons hevn over Alisoun), Mann mot Seg Selv (Alisouns indre kamp om utroskap), og Mann mot Samfunnet (John blir hånet av byens innbyggere). Disse konfliktene driver plottet og karakterutviklingen.
Elever kan bruke en storyboard-skaper til å visuelt representere scener som viser forskjellige konflikter fra 'Møllers Fortelling'. For hver konflikt bør de illustrere konflikten, kategorisere den (f.eks. Karakter mot Karakter), og gi en kort beskrivelse av hvordan scenen passer inn i konflikten.
Et eksempel på Mann mot Seg Selv-konflikt er når Alisoun føler seg motvillig og i konflikt om å starte en affære med Nicholas, noe som viser hennes interne kamp før hun bestemmer seg for å bedra sin ektemann, John.
Å forstå litterære konflikter hjelper elever med å analysere karaktermotiver, plottets dynamikk og temaer. Det oppmuntrer til dypere lesing og kritisk tenkning, noe som gjør 'Møllers Fortelling' mer engasjerende og meningsfullt i klasserommet.
Bruk visuelle hjelpemidler som storyboards, knytt konfliktene til elevenes egne erfaringer, kategoriser konfliktene tydelig (f.eks. Karakter mot Samfunn), og oppmuntre elevene til å identifisere og diskutere ulike konflikttyper i kjente historier som 'Møllers Fortelling'.