Vi drømmer alle om perfeksjon: den nøye finslipte fysikaliteten og ferdighetene til en olympisk utøver; det perfekte familiemåltidet, som et Norman Rockwell-maleri; det perfekt harmoniske samfunnet, der alle lever livet sitt lykkelig. Men perfeksjon kommer med en pris, og forblir alltid utenfor rekkevidde. Denne motsetningen er bare én av grunnene til at dystopier har fengslet lesere i alle aldre. Ideen om en utopi, satt opp mot den barske virkeligheten at den aldri kan eksistere, skaper en fengslende ramme for samfunnskommentarer og kritikk.
Når vi utsetter elevene våre for å lese flere sjangre , er det viktig at de forstår mønstrene og nyansene en forfatter bruker. Hva skiller dystopisk fiksjon fra et epos eller et skuespill? I denne leksjonsplanen finner du elementene i en dystopi, kjennetegn ved dystopisk litteratur og måter å lære bort terminologien på, samtidig som du får elevene til å lage morsomme storyboards om konseptet.
(Dette vil starte en 2 ukers gratis prøveversjon - ingen kredittkort nødvendig)
Ordet «utopia» ble laget av Sir Thomas More for hans bok om et ideelt organisert samfunn. Det kommer fra det greske topos som betyr «sted». Prefikset er bevisst tvetydig; på gresk betyr prefikset ou- «ikke», mens prefikset eu- betyr «godt». Så en u-topia kan enten være et «godt sted» eller et «ikke-sted»; et imaginært sted.
En av de eldste registrerte og mest kjente utopiene er Edens hage. En utopi er et perfekt samfunn, hvor alt er ideelt organisert, og innbyggerne lever livet lykkelig.
Definer dystopi som det motsatte av en utopi, med prefikset dys- , fra gresk for «dårlig». Det er et feilaktig samfunn, dysfunksjonelt og uønsket. I litteraturen faller disse to begrepene ofte sammen. Mange dystopier ser idylliske ut i utgangspunktet, men i løpet av historien avslører de sin sanne natur: uhyggelig og feilaktig.
Noen dystopier er ville ørkenområder, tomme for planter og fylt med lovløse banditter og krigsherrer. Den typen dystopi forveksles imidlertid ikke ofte med en utopi; de virkelig farlige dystopiene er de som ser perfekte ut på overflaten, men i hemmelighet er forferdelige.
Her er noen vanlige elementer i disse «totalitære» dystopiene:
| Element | Beskrivelse |
|---|---|
| Folket er begrenset fra uavhengig tanke og handling | Folk står ikke fritt til å ta sine egne valg i livet, myndighetene velger for dem. |
| Regjeringen som har kontroll er ofte undertrykkende | En undertrykkende regjering er ofte overbærende, har konstant overvåking av folket sitt, oppretter portforbud, har militær kontroll og undertrykker folket sitt. |
| Settingen er ofte futuristisk eller i et fiktivt univers | Handlingen foregår ofte i fremtiden, eller i et fiktivt univers, etter en massiv krig eller katastrofe. Dette bidrar til å forklare samfunnets annerledes struktur og rettferdiggjøre makten til myndighetene. |
| Inneholder elementer av konformitet, eller ekstrem likhet | Folk blir tvunget til å være veldig like og innrette seg etter reglene og forventningene som myndighetene har satt. |
| Myndighetene fremstiller samfunnet sitt som et utopi | De bruker propaganda og subtil manipulasjon for å lure folket sitt til å tro at ting er perfekte. |
| Hovedpersonen ønsker å gjenopprette folkets konvensjonelle liv | Hovedpersonen opplever et øyeblikk med klarhet og innser problemene i samfunnet. De prøver å gjøre en forandring for å «frigjøre folket». |
(Dette vil starte en 2 ukers gratis prøveversjon - ingen kredittkort nødvendig)
(Dette vil starte en 2 ukers gratis prøveversjon - ingen kredittkort nødvendig)
Selv om denne leksjonen kan brukes på mange klassetrinn, finner du nedenfor Common Core State Standards for 8. klasse. Se dine Common Core State Standards for de riktige klassetrinnstilpassede fagområdene.
Studentene vil kunne definere dystopi og utopi. De vil også forstå hvordan denne sjangeren skiller seg fra andre litterære sjangre.
Før du leser en roman med en dystopisk verden, bør du gå gjennom definisjonen og de vanlige elementene i denne sjangeren med elevene dine. Det er nyttig å la elevene sammenligne og kontrastere betydningen av utopi og dystopi. La elevene tenke på filmer med elementer av dystopier og utopier, og ha en klassediskusjon om dem. Å komme opp med en liste er en flott måte å få dem i gang på. De kan også lage et storyboard som sammenligner og kontrasterer to filmer, eller en dystopi og en utopi.
Mens elevene leser, eller etter at de har lest ferdig, kan du be dem lage et storyboard som viser hovedelementene i en dystopi. De kan inkludere karakterer, settinger, direkte sitater og forklaringer på hvert element.
Sjekk ut disse dystopiske aktivitetene fra guidene våre om Fluenes herre , Giveren og 1984.
Storyboard-kort kan brukes til å visuelt representere nøkkeltemaene og konseptene i dystopisk litteratur, for eksempel konformitet, myndighetskontroll og farene ved teknologi. Ved å lage en serie kort som representerer ulike scener eller øyeblikk i en dystopisk historie, kan elevene analysere hvordan disse temaene presenteres og utvikle en dypere forståelse av forfatterens budskap.
Når du lager storyboard-kort for dystopiske litteraturtimer, er det viktig å fokusere på viktige øyeblikk eller scener som illustrerer historiens temaer og ideer. Bruk bilder eller symboler som er stemningsfulle og bidrar til å formidle stemningen og atmosfæren i historien. I tillegg kan du vurdere tempoet i historien og hvordan bruken av storyboard-kort kan bidra til å bryte ned fortellingen i mindre, mer håndterbare deler.
Dystopisk litteratur er relevant i dag fordi den lar oss utforske viktige problemer i det virkelige liv, som regjeringskontroll, sosial rettferdighet og farene ved teknologi. Ved å bruke dystopisk litteratur som undervisningsverktøy kan elevene utvikle en dypere forståelse av disse problemstillingene og bli mer engasjert i verden rundt seg. I tillegg kan det å studere dystopisk litteratur hjelpe studentene til å utvikle kritisk tenkning og bli mer bevisst på de potensielle konsekvensene av visse handlinger eller retningslinjer.
Storyboard-kort kan brukes til å oppmuntre elevene til å analysere den narrative strukturen til en dystopisk historie, identifisere viktige plottpunkter og hvordan de forholder seg til historiens temaer og budskap. Ved å lage sine egne storyboard-kort, tvinges elevene til å tenke kritisk om historien og vurdere hvordan ulike elementer passer sammen.