Garth S. Jowett og Victoria O'Donnell gir en klar og kortfattet propagandadefinisjon i sin bok Propaganda & Persuasion (2014). De skriver: "Propaganda er det bevisste, systematiske forsøket på å forme oppfatninger, manipulere kognisjoner og direkte atferd for å oppnå et svar som fremmer propagandistens ønskede intensjon" (7). Med andre ord er propaganda en systematisk manipulasjonsmetode, og den er ganske vellykket. Propaganda har blitt brukt mye på den politiske sfæren siden 1800 -tallet for å fremme ulike agendaer av politikere, motkandidater og interessegrupper. Propaganda brukes til å markere det negative eller positive ved en idé, en person eller lovgivning. Hitler brukte propaganda mye for å fremme sine antisemittiske ideer og hans visjon for Tyskland i en tid etter første verdenskrig. I USA ble propaganda utnyttet for å øke moralen for allmennheten under krigstid og for rekrutteringsformål.
Propaganda er avhengig av etos og patos , og vil bare bruke logoer hvis den får tilgang til de to andre. Det er ikke veldig opptatt av fakta, tall eller sannhet; i stedet er propaganda mest avhengig av følelsesmessige reaksjoner fra publikum for å skape enighet og handling. Selv om studentene kan innse at det er lignende teknikker som brukes både i propaganda og reklame, anses propaganda generelt som et negativt begrep, selv om det kan brukes for å oppnå positive mål. Annonsering er generelt ikke et negativt konsept, selv om det har som mål å psykologisk be målgruppen om å kjøpe et produkt. Annonsering er først og fremst opptatt av å øke salget; propaganda, derimot, er mer opptatt av å endre offentlige holdninger og politikk.
Propaganda er definert av spesielle egenskaper, som skiller den fra enkel informasjon, og vanligvis avslører skjulte eller underhåndede motiver. Disse egenskapene inkluderer:
Appellerer til følelsene (patos) i stedet for intellektet
Informasjon er verdilastet og gir tilgang til publikums vurderinger, fordommer og sans for etikk (etos)
Bruker selektiv informasjon; ikke balansert
Intensjoner eller motiver har betydning; det er et bestemt mål for informasjonen
Propaganda bruker forskjellige medier for å få oppmerksomhet og målgrupper. Disse mediumene inkluderer:
| Visuelle og lydmedier |
|
|---|---|
| Internett |
|
| Kunst og litteratur |
|
| Taler |
|
Det er veldig åpenbare bruksområder av propaganda som mange studenter vil være kjent med, for eksempel den antisemittiske propagandaen fra Nazi-Tyskland, eller plakatene for krigen i USA under første og andre verdenskrig. Sjekk The Moon is Down av John Steinbeck, som ble skrevet som en pro-demokratisk roman for de okkuperte landene under andre verdenskrig. Steinbecks bok ble ansett som en stor suksess, og ble skjult oversatt og besvimt av underjordiske opprørere over hele Europa.
Som svar på fremveksten av propaganda og bekymring for at allmennheten ikke visste hvordan de kritisk skulle analysere informasjon, ble Institute of Propaganda Analysis opprettet i 1937 av Edward Filene, Kirtley Mather og Clyde R. Miller. Formålet med instituttet var å gi allmennheten informasjon om typer propaganda, taktikker som brukes i propaganda og strategier for å analysere den for å bekjempe de psykologiske effektene og suksessen til slik informasjon. Den opererte til 1942, og den klassifiserte propaganda i syv viktige kategorier.
Skaper en følelse av isolasjon for publikummere som ennå ikke har sluttet seg til saken. Det appellerer sterkt til vår følelse av samsvar og lengsel etter å tilhøre en del av en gruppe.
Godkjenning av en kjent, godt likt kjendis, politisk skikkelse eller annen enhet. Dette skaper en følelse av tillit og likhet for årsaken på grunn av personen som promoterer den.
Godkjenning av vanlige, vanlige mennesker, for å vise hvordan politikken eller ideen har hjulpet dem. Dette skaper en følelse av normalitet rundt ideen som fremmes, og viser hvordan suksessen vil passe inn i hverdagen.
Bruker teknikker som gir tilgang til publikums forutinntatte positive følelser om noe, og overfører dem til ideen som fremmes. Det er sterkt avhengig av symbolikk for å koble publikums følelser til ideen.
Bruker navn som fremkaller en negativ følelsesmessig respons, for eksempel frykt, sinne eller irritasjon. Ved å sammenligne personen eller ideen med noe annet som er hatet, skaper publikum en tilknytning mellom de to i deres sinn.
Bruker selektiv informasjon for å presentere bare den ene siden av et argument eller en historie. Dette fokuset skildrer problemet som er urettferdig, og mange mennesker kan bli påvirket i en eller annen retning på grunn av ufullstendig informasjon.
Bruker sterkt lastede ord som får tilgang til de positive følelsene til målgruppen. Vanligvis bruker glitrende generaliteter bruk av slagord, og nøye utvalgte ord i slagordene appellerer ofte til de dyder publikum holder høyt.
Bøker og skuespill som er klassifisert som propaganda:
Selv om denne aktiviteten kan brukes for flere klassetrinn, er Common Core State Standards for 9.-10. Trinn nedenfor. Vennligst se Common Core State Standards for de riktige karaktertypene.
En flott måte å få elevene til å forstå propaganda er å få dem til å lage egen propaganda. På egen hånd eller i en gruppe, må elevene velge en regel eller et aspekt ved skolen de misliker: forvaring, skolelunsjer, lekser, avsluttende eksamener osv. La dem deretter snurre det til noe positivt for å fremme det for klassekameratene. Når de utarbeider planen sin, bør de bruke en av typer propaganda, og kunne forklare hvordan strategien deres får tilgang til følelsene til publikum. Hvis de også inneholder logoer og etos , bør de inkludere det i forklaringene. La elevene lage et storyboard de kan presentere for klassen som promoterer temaet sitt i et positivt lys.
| Dyktig 33 Points | Emerging 25 Points | Begynnelse 17 Points | |
|---|---|---|---|
| Propaganda Innhold og Teknikker | Student viser minimum 5 typer propaganda for deres valgte skole emnet. Deres ferdige produktet er kreativ, interessant, og gjør god bruk av propagandateknikker. Teknikkene som brukes er brukt på riktig måte, og dreieboken når sine propaganda mål om å være overbevisende. | Student viser minimum 5 typer propaganda for deres valgte skole emnet. Deres ferdige produktet er kreativ og sammenhengende. Noen teknikker kan brukes på feil måte, eller de kan forveksles. Dreieboken gjør et godt forsøk på å være en overbevisende stykke propaganda. | Student viser mindre enn 5 typer propaganda for deres valgte skole emnet. Deres ferdige produktet mangler innsats. Noen teknikker kan brukes på feil måte, eller kan bli forvirret eller kombinert. Dreieboken gjør noen forsøk på å være en overbevisende stykke propaganda, men det er begrenset. |
| Kunstneriske Fremstillinger | Den valgte å skildre scener kunst er hensiktsmessig og ryddig. Tid og omsorg er tatt for å sikre at scener er iøynefallende og kreative. | Den valgte å skildre scener kunst er riktig, men kan virke stresset. Noen fagområdet kan bli tilfeldig plassert og manglende oppmerksomhet på detaljer er merkbar. | Den valgte å skildre scener kunst er upassende eller for begrenset. Noen scener kan ha stått tomt. |
| Norsk Konvensjoner | Ideer er organisert. Det er få eller ingen grammatiske, mekanisk, eller stavefeil. | Ideer er stort sett organisert. Det er noen grammatiske, mekanisk, eller stavefeil. | Ideer kan være uorganisert eller feilplassert. Mangel på kontroll over grammatikk, mekanikk, og staving reflekterer en mangel på korrekturlesing. |
Få en klar forståelse av propaganda som en bevisst metode for å forme oppfatninger og manipulere atferd for å oppnå spesifikke mål. Erkjenne at propaganda ofte appellerer til følelser og bruker selektiv informasjon for å påvirke målgruppen.
Lær om vanlige propagandateknikker som brukes for å påvirke opinionen. Noen nøkkelteknikker inkluderer bandwagon, testimonial, enkle folk, overføring, navneoppringing, kortstabling og glitrende generaliteter. Studer hver teknikk og forstå hvordan de manipulerer følelser og meninger.
Analyser mediemeldinger og annonser kritisk for å identifisere propagandateknikker på jobb. Se etter tilfeller der følelser blir målrettet, selektiv informasjon presenteres eller påtegninger brukes. Vurder hvordan disse teknikkene tar sikte på å påvirke din tro eller handlinger.
Utvikle ferdigheter for å evaluere troverdigheten og skjevheten til informasjonskildene. Vurder motivene og interessene bak informasjonen som presenteres. Se etter tegn på manipulasjon, for eksempel ensidige argumenter eller bruk av lastet språk.
Undersøk flere kilder og perspektiver på et bestemt problem eller emne. Sammenlign hvordan ulike kilder bruker propagandateknikker for å forme meninger. Se etter inkonsekvenser, skjevheter eller utelatelser som kan indikere manipulasjon.
Engasjer deg i kritisk tenkning og still undersøkende spørsmål når du møter informasjon som kan være propaganda. Vurder de underliggende motivene og undersøk bevisene og begrunnelsen som er gitt. Utvikle en sunn skepsis og søk forskjellige synspunkter for å danne velinformerte meninger.
Når du diskuterer propaganda med barn, bruk alderstilpasset språk og eksempler de forstår. Start med en enkel definisjon, som "Propaganda overbeviser ved å bruke usann eller partisk informasjon." Relater det til annonser eller sosiale medier de kjenner. Oppmuntre til spørsmål og kritisk tenkning. Legg vekt på at ikke all informasjon er nøyaktig, diskutere mulige utfall av troende propaganda. Fremhev ulike synspunkter og mediekunnskapens rolle i å motvirke det.
Barn kan møte ulike former for propaganda i hverdagen, for eksempel i reklame, sosiale medier, TV-programmer, nyhetsartikler og til og med i lærebøker. For eksempel bruker reklame ofte fengende slagord og musikk for å overtale barn til å kjøpe et bestemt produkt eller merke, mens innlegg på sosiale medier kan være utformet for å fremme et bestemt synspunkt eller ideologi. Politisk propaganda kan også være tilstede i barns liv, for eksempel politiske annonser, taler og kampanjemateriell. For eksempel, den relaterbare oppførselen og det jordnære bildet som projiseres av politikere som blander seg med hverdagslige borgere, eksemplifiserer det som kalles vanlig folkepropaganda, en teknikk som tar sikte på å skape en følelse av forbindelse og autentisitet mellom ledere og offentligheten. Disse meldingene kan bruke følelsesladet språk, partisk informasjon eller til og med feilinformasjon for å påvirke folks meninger og tro. På skolene kan også lærebøker og pensummateriell være en kilde til propaganda. For eksempel kan noen lærebøker presentere en spesiell versjon av historien som skildrer et bestemt land eller en gruppe i et gunstig lys, mens de bagatelliserer eller utelater informasjon som ikke stemmer overens med denne fortellingen. Ved å lære seg å vurdere informasjon nøye og oppsøke ulike perspektiver, kan barn utvikle ferdighetene til å navigere i et komplekst og ofte partisk medielandskap.
Å hjelpe barn med å analysere propaganda innebærer ulike strategier for foreldre og lærere. Oppmuntre til kritisk tenkning gjennom spørsmål som "Hvem har laget dette?" og "Er det fremlagt bevis?" er effektiv. Å lære å gjenkjenne propagandateknikker – emosjonelt språk, appellerer til autoritet – øker deres evne til å oppdage manipulasjon. Dette utstyrer barn til å identifisere partisk påvirkning.
Det er mange strategier og verktøy som lærere kan bruke for å lære elevene om propaganda i klasserommet. En tilnærming er å bruke virkelige eksempler på propaganda, for eksempel politiske annonser, innlegg i sosiale medier eller nyhetsartikler, for å hjelpe elevene å forstå teknikkene og strategiene som ofte brukes. Ved å analysere og dekonstruere disse eksemplene kan elevene lære å gjenkjenne propaganda og forstå hvordan den kan påvirke folks tro og handlinger. En annen strategi er å bruke rollespillaktiviteter, debatter eller simuleringer for å hjelpe elevene med å øve på kritisk tenkning og mediekunnskap. For eksempel kan studentene deles inn i grupper og gis til å representere ulike synspunkter på en bestemt sak, og deretter delta i en debatt eller diskusjon for å øve på å evaluere og analysere informasjon fra flere perspektiver. Lærere kan også bruke mediekunnskapsressurser, for eksempel nettspill, interaktive leksjoner eller multimedieprosjekter, for å hjelpe elevene med å utvikle kritisk tenkning og analyseferdigheter.
30 dagers pengene tilbake-garanti Kun nye kunder Full pris etter introduksjonstilbud
