Dystopisk litteratur er en raskt voksende sub-genre av populære fiction. Forfattere bruker ofte dystopier å formidle et budskap om den verden vi lever i dag.
Dystopier er svært mangelfulle samfunn. I denne sjangeren, er innstillingen ofte en fallen samfunn, som vanligvis oppstår etter en stor krig eller annen grusom hendelse, som forårsaket kaos i tidligere verdensmester. I mange historier, dette kaoset gir opphav til et totalitært regjering som påtar seg absolutt kontroll. Feil i denne typen en dystopi er sentrum rundt undertrykkelse og restriksjoner på friheten av sentrale myndigheter.
Eksempel: “The Party er ikke interessert i overthandling: tanken er alt vi bryr oss om. Vi vil ikke bare ødelegge våre fiender; vi endre dem.”
Eksempel: “En av disse dagene, tenkte Winston med plutselig dyp overbevisning, vil Syme fordampe. Han er også intelligent. Han ser også klart og snakker altfor tydelig. Partiet liker ikke slike folk. Han en dag vil forsvinne. Det står skrevet i ansiktet hans.”
Eksempel: Romanen ble utgitt i 1949, etter slutten av andre verdenskrig. Det hensikt at en atom verdenskrig skjedde under 1950, og ser for seg en verden i 1984 som er delt inn i tre deler: Oceania, Eastasia, og Eurasia. En del av territoriet i Nord-Afrika til India er omstridt og kjempet over hele tiden.
Eksempel: “På dette tidspunktet hele gruppen av mennesker brøt seg inn i en dyp, langsom, rytmisk sang av '! BB ... BB ...' Det var et refreng som ofte ble hørt i øyeblikk av overveldende følelser. Delvis var det en slags hymne til visdom og majestet av Big Brother, men fortsatt mer det var en handling av selvhypnose, en bevisst drukning av bevissthet ved hjelp av rytmisk støy.”
Eksempel: “The Party hevdet, selvfølgelig, å ha frigjort de proles fra trelldom. Før revolusjonen, hadde de vært hideously undertrykt av kapitalistene, de hadde blitt sultet og pisket, kvinner hadde blitt tvunget til å jobbe i kullgruvene ... barn hadde blitt solgt til fabrikkene i en alder av seks.”
Eksempel: “Vi tror at det er en slags konspirasjon, en slags hemmelig organisasjon som arbeider mot partiet, og at du er involvert i den. Vi ønsker å bli det, og jobbe for det. Vi er fiender av partiet. Vi tror på prinsippene om Ingsoc. Vi trodde-kriminelle.”
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Lag et storyboard som viser de seks elementene i en dystopi i 1984.
Knytt elevenes erfaringer til dystopiske konsepter ved å referere til populære filmer, TV-serier eller nyhetshendelser som speiler temaer om undertrykkelse eller begrensede friheter. Dette hjelper elever med å relatere abstrakte ideer til den virkelige verden og øker engasjementet.
Oppmuntre elever til å dele eksempler på aktuelle hendelser eller historiske øyeblikk som reflekterer dystopiske elementer. Veilede dem i å identifisere likheter og forskjeller, noe som fremmer kritisk tenkning og dypere forståelse av sjangeren.
Be elever jobbe i små grupper for å finne på sine egne dystopiske samfunn ved hjelp av et delt Google-dokument eller diagram. La dem skissere samfunnets regler, styre og dagligliv, og fremme samarbeid og kreativitet.
Gi elever visuelle hjelpemidler som Venn-diagrammer eller fortellingskart for å koble elementer av dystopi fra litteraturen til eksempler i klasserommet. Dette støtter organisering og hjelper visuelle elever å forstå komplekse ideer.
De viktigste elementene i et dystopisk samfunn inkluderer undertrykkende styresett, begrensning av selvstendig tenkning, tap av personlige friheter, håndhevet konformitet, fremstilling av samfunnet som en utopi av myndighetene, og en protagonist som streber etter å gjenopprette det normale livet. Disse kjennetegnene er ofte satt i en etterkrigs- eller kaotisk verden.
George Orwells 1984 eksemplifiserer et dystopisk samfunn gjennom streng overvåkning, undertrykkelse av fri tenkning, tap av individualitet og manipulasjon av sannheten. Partiet opprettholder total kontroll, og skaper et fryktelig og undertrykkende miljø for innbyggerne.
I 1984 fungerer partiet som det totalitære regimet som håndhever konformitet, overvåker innbyggerne, kontrollerer informasjon og straffer dissens. Hovedmålet er å opprettholde makten ved å eliminere personlige friheter og selvstendig tenkning.
Elever kan identifisere elementer av en dystopi i 1984 ved å se etter eksempler på undertrykkelse, mangel på frihet, propaganda, håndhevet konformitet og protagonistens ønske om endring. Å illustrere disse elementene og skrive beskrivelser hjelper med å demonstrere forståelse.
Forfattere bruker dystopiske omgivelser for å fremheve svakheter i dagens samfunn, advare om farene ved ukontrollert makt og skape diskusjon om frihet og menneskerettigheter. Disse historiene oppmuntrer lesere til å reflektere over virkelige problemer og forestille seg alternative fremtider.