En vanlig bruk for Storyboard That er å hjelpe elevene å lage et plottdiagram over hendelsene fra en historie. Ikke bare er dette en fin måte å lære delene på tomten på, men det styrker store hendelser og hjelper elevene til å utvikle større forståelse av litterære strukturer.
Studentene kan lage et storyboard som fanger narrativbue i et arbeid med en sekscelle storyboard som inneholder de viktigste delene av plottdiagrammet. For hver celle skal studentene skape en scene som følger historien i rekkefølge med: Eksponering, Konflikt, Stigende handling, Climax, Fallende handling og Oppløsning.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Lag en visuell tomten diagram av Frankenstein.
Øk elevdeltakelsen ved å bruke ditt plott-diagram som en springbrett for tankevekkende, helklasse-samtaler. Diskuter hver plottfase og oppmuntre elever til å dele sine tolkninger og spørsmål.
Øk teamarbeid ved å dele elever inn i små grupper og tildele hver gruppe en bestemt plott-hendelse. Få gruppene til å illustrere og forklare sin seksjon, og kombiner deretter delene til et komplett kladdediagram.
Fordyp forståelsen ved å la elever merke hvordan Victor Frankenstein og Skapningen endrer seg under hver plott-hendelse. Legg til karaktertanker eller følelser i storyboard-cellene for rikere analyse.
Fremhev viktige temaer ved å be elever identifisere og merke hvor temaer som ambisjon, isolasjon eller ansvar dukker opp i plottet. Dette hjelper elever med å koble narrativ struktur til dypere ideer.
Et plott-diagram for Frankenstein skisserer visuelt hovedhendelsene i Mary Shelleys roman ved hjelp av elementene: Eksposisjon, Konflikt, Oppstigende handling, Klimaks, Faldende handling og Resolusjon. Hvert element hjelper elever med å identifisere og forstå nøkkeløyeblikkene i historien.
Bruk en seks-celler storyboard for å dele opp Frankenstein’s plott i enkle seksjoner. La elever lage bilder og korte beskrivelser for hver del: eksposisjon, konflikt, oppstigende handling, klimaks, faldende handling og løsning. Denne visuelle tilnærmingen gjør historien mer tilgjengelig og engasjerende for videregående elever.
De hoveddelene av et plott-diagram er: Eksposisjon (introduksjon), Konflikt (problem), Oppstigende handling (hendelser som bygger spenning), Klimaks (vendepunkt), Faldende handling (hendelser som fører til løsning) og Resolusjon (konklusjon).
En Frankenstein storyboard-aktivitet ber elever lage en seks-panel tegneserie, hvor hvert panel representerer en viktig plottfase. For hver fase illustrerer elevene en scene og legger til en kort beskrivelse, noe som styrker forståelsen av romanens struktur.
Visuelle plott-diagrammer hjelper elever med å organisere historiebegivenheter, gjenkjenne litterær struktur og forbedre forståelsen. De gjør komplekse klassikere som Frankenstein mer tilgjengelige og støtter ulike læringsstiler i klasserommet.