Noen ganger kan det være vanskelig for barn i alle aldre å sette ord på sine ulykkelige eller sinte følelser, selv om det å snakke om disse følelsene får oss til å føle oss bedre. For denne aktiviteten vil elevene tenke på en gang de var triste eller sinte, og hva de gjorde for å føle seg bedre, og illustrere det i en sosial historie. Elever kan også lage et scenario hvis de ikke kan tenke eller, eller er ukomfortable med å bruke et ekte. Husk å minne elevene på ikke å bruke ekte navn hvis det er et ekte minne.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Tidsfrist:
Mål: Lag en sosial historie, ekte eller oppdiktet, som illustrerer et scenario med ulykkelige eller sinte følelser.
Studentinstruksjoner
Begynn leksjonen med å forklare konseptet med differensiert undervisning og dets betydning for å møte elevenes ulike behov. Diskuter målene for leksjonen: å skape følelsesmessige sosiale historier som imøtekommer de unike læringsstilene, evnene og språkkunnskapsnivåene til forskjellige elever.
La elevene reflektere over mangfoldet i klassen, inkludert forskjeller i læringsstiler, evner og språkkunnskaper. Be elevene identifisere sine preferanser og behov når det gjelder læring, spesielt i sammenheng med sosiale historier om følelser. Diskuter eksempler på ulike elevers behov og preferanser for å gjøre det relaterbart for alle elever.
Del klassen inn i små grupper basert på felles egenskaper eller behov, som språkkunnskaper, læringsstil eller ferdighetsnivå. Gi hver gruppe forskjellige følelser eller scenarier for deres sosiale historie. Sørg for at scenariene er skreddersydd til deres spesifikke behov. Instruer hver gruppe til å lage en sosial følelseshistorie som tar hensyn til deres felles egenskaper og preferanser.
La hver gruppe presentere sin sosiale historie for differensierte følelser for klassen. Oppmuntre elevene til å reflektere over de ulike tilnærmingene som brukes i historiene og diskutere hvordan historiene dekket deres spesifikke behov. Avslutt leksjonen med å fremheve viktigheten av differensiering i utdanning og hvordan det kan gjøre læring mer tilgjengelig og effektiv for alle elever.
Sosiale historier tjener det primære formålet med å hjelpe enkeltpersoner, spesielt de med autismespekterforstyrrelser eller andre utviklingsutfordringer, å forstå og håndtere følelsene sine effektivt. Disse historiene er laget for å veilede enkeltpersoner i å gjenkjenne og uttrykke følelsene sine på sosialt passende måter. De henvender seg til et bredt publikum, fra barn til voksne, som kan møte utfordringer med å forstå og navigere i det komplekse landskapet av følelser og sosiale interaksjoner. Følelser Sosiale historier gir verdifulle verktøy for å forbedre emosjonell intelligens og sosiale ferdigheter, noe som gjør dem anvendelige i pedagogiske, terapeutiske og personlige omgivelser.
Sosiale historier tar ofte for seg en rekke vanlige følelser som lykke, sinne, tristhet, frykt, spenning, frustrasjon og mer. Disse følelsene presenteres ved hjelp av et klart og beskrivende språk, sammen med visuelle hjelpemidler, som kan inkludere bilder eller tegninger. Historiene hjelper individer med å identifisere disse følelsene i seg selv og andre, forstå situasjonene som utløser dem, og gir veiledning om passende reaksjoner og mestringsstrategier. Ved å inkludere relaterte scenarier, lar disse historiene leserne koble følelsene sine til virkelige opplevelser, noe som gjør innholdet mer tilgjengelig og minneverdig.
Evaluering av effektiviteten til Sosiale historier om følelser kan involvere flere strategier. En nøkkelmetode er å observere individets evne til å gjenkjenne og uttrykke følelser i virkelige situasjoner. Tilbakemeldinger fra lærere, terapeuter eller omsorgspersoner kan gi verdifull innsikt i virkningen av disse historiene. I tillegg kan bruk av spørrekonkurranser eller arbeidsark som vurderer forståelse og anvendelse av innholdet være fordelaktig. Storyboards spiller en avgjørende rolle i visuell læring, og deres effektivitet kan vurderes gjennom individets engasjement og evne til å relatere det visuelle innholdet til følelsesmessig forståelse.
Lærere og terapeuter kan bruke flere strategier for å sikre engasjementet og effektiviteten til Feelings Social Stories. For det første er personalisering viktig; skreddersy historier til den enkeltes opplevelser og følelser gjør dem relaterbare. Visuelle hjelpemidler, inkludert storyboards, øker engasjement og forståelse. Interaktivitet, som å diskutere historien og bruke leksjonene i praktiske øvelser, holder elevene engasjert. Til slutt, regelmessig gjennomgang og forsterkning av disse historiene i ulike sammenhenger bidrar til å styrke følelsesmessig forståelse og ledelse.