"The Tyger" er William Blakes mest lært dikt. Den repeterende stilen og den korte lengden gjør den tilgjengelig for unge lesere, men emnet det utforsker, er alt annet enn barnslig. I "The Tyger" undersøker Blake ikke bare sameksistensen av det gode og det onde, men han stiller også spørsmål om kilden til deres eksistens og spør hvordan en enkelt skaperen kunne skape både skjønnhet og horror. Diktet resonerer med moderne lesere fordi det grunnleggende spørsmålet forblir ubesvart. Spørsmål som "hvorfor lider gode mennesker?" Og "hvordan kan gode mennesker gjøre dårlige ting?" Begge knytter seg til diktets premiss. Mens "Tygeren" kan forstås på overflatenivå uten mye forkunnskap, inkluderer den også kraftige metaforer og en rekke religiøse og klassiske allusjoner som kan berike analyser og interesserte avanserte studenter.
"Tyger Tyger, brennende lys, / I skogene i natten ..."
Diktet er en serie med gjentatte spørsmål som stilles i seks faste strofer. Spørsmålene intensivere følelsen av diktet, men forblir ubesvart på slutten av diktet.
Hvem gjorde meg?
Hvem har satt deg?
Den manglende evne til å svare på taler spørsmålet fører til et tema om menneskehetens manglende evne til å forstå opprinnelsen til det onde i vår verden.
Munter og trøst: Høyttaleren beskriver lammet idylliske liv og er overbevist om at Gud har omsorg for lam
