Bruken av atombomben på Japan for å avslutte andre verdenskrig er fortsatt en av de mest kontroversielle avgjørelsene i verdenshistorien. Argumentene for og mot dets bruk er en perfekt introduksjon til debatt for historieklassen din, og det å undersøke begge sider er også en fin måte for studentene å forstå menneskers synspunkter på midten til slutten av 1940-tallet.
For denne aktiviteten vil studentene forske på begge sider av argumentasjonen til og ikke å bruke atombomben på Japan. Studentene skal lage et T-diagram som undersøker hvert argument og poengene de gjør. For hvert argument skal studentene inkludere tittelen på argumentet, en visualisering av det sentrale aspektet av argumentet og en skriftlig beskrivelse som oppsummerer brennpunktet til argumentet.
Utvidet aktivitet
Studentene vil bruke forskningen sin fra den første aktiviteten til å delta i en klasseromsdebatt om president Truman og USAs regjering var berettiget i bruken av atomvåpen på Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Lærerne burde enten tildele "teamet" at eleven skal være på eller la dem bestemme selv. For studenter som hevder at Truman ikke burde ha droppet atombomben, la dem bestemme hva han skulle ha gjort i stedet. Studentene skal bruke sine tidligere opprettede storyboards for å hjelpe klassen å forstå mens de presenterer argumentene sine for klassen. Avhengig av lærerens beslutning, kan de score debatten når den utspiller seg, få elevene til å stemme på hvilken side som vant, eller hvis en annen klasse er tilgjengelig, kan du få den andre klassen til å fungere som de ikke-partiske velgerne.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Studentinstruksjoner
Lag et storyboard som skisserer argumenter for og mot bruken av atombomben under andre verdenskrig.
Oppmuntre elever til å lytte aktivt og respektfullt til motstridende synspunkter. Minne elever om at forståelse for ulike perspektiver er nøkkelen til læring. Modellér respektfullt språk og sett klare regler for diskusjon, som ingen avbrytelser og fokus på ideer, ikke personer.
Tildel spesifikke roller som moderator, tidtaker og debattanter. Forklar viktigheten av hver rolle for å sikre at alle er engasjerte og at debatten forblir organisert. Dette hjelper elever med å ta eierskap og holde debatten flytende.
Vis elever hvordan de kan støtte sine poeng med fakta, sitater og pålitelige kilder. Oppmuntre dem til å referere primærkilder eller historiske dokumenter for å styrke argumentene sine og demonstrere kritisk tenkning.
Sett tidsgrenser for åpningserklæringer, motargumenter og avsluttende kommentarer. Lær elever å ta notater og forberede motargumenter. Denne strukturen sikrer at alle får ordet, og at debatten forblir fokusert og rettferdig.
Lede en klassediskusjon om hva elever har lært og hvordan deres syn kan ha endret seg. Oppmuntre dem til å dele hvilke strategier som fungerte godt, og hvordan de kan anvende respektfulle debatteknikker i andre fag eller virkelige situasjoner.
De viktigste argumentene for å bruke atombomben inkluderer å avslutte krigen raskt, redde liv ved å unngå en landinvasjon, og demonstrere makt for å avskrekke fremtidige konflikter. Argumenter imot fokuserer på de massive sivile tapene, etiske bekymringer, og troen på at Japan var nært ved å overgi seg uten bruk av den.
Begynn med å dele inn elever i lag som representerer begge sider av debatt om atombomben. La dem researche argumenter, lage T-diagrammer og forberede storyboards. Hvert lag presenterer sin sak, etterfulgt av motargumenter. Du kan vurdere debatten, la elever stemme, eller involvere en annen klasse som upartiske dommere.
Et T-diagram er et grafisk organiseringsverktøy med to kolonner, som gjør at elever kan liste og sammenligne argumenter for og imot et emne. I debatten om atombomben hjelper det elever å organisere bevis og visualisere styrker og svakheter ved hver side.
Oppmuntre elever til å undersøke historiske kilder fra 1940-tallet, analysere primærdokumenter og lage oppsummeringer av hvert synspunkt. Bruk storyboards og klassedebatter for å engasjere dem og skape empati med begge perspektiver.
Alternativer inkluderte å fortsette konvensjonell krigføring, håndheve en marineblokade, vente på sovjetisk inntreden i krigen, eller forhandle betinget overgivelse. Hvert alternativ hadde sine egne risikoer og potensielle konsekvenser.