"Ved å bruke produktet ble de så begeistret og de lærte så mye..."–K-5 bibliotekar og instruksjonsteknologilærer
Denne enheten spør 5-åringene «Hva kan vi lære av fortiden?» I enhetens prosjekt intervjuer hvert barn en eldre person om hvordan livet var da personen var barn. I denne aktiviteten gjør elevene intervjuet om til et storyboard med to ruter med tittelen Før og nå. Læreren viser først. Deretter velger elevene en scene til hver rute, legger til figurer og gjenstander og fullfører setningsstarterne, mens læreren skriver ned etter behov: «Da ___ var barn, ___.» / «Nå ___.» Når de to bildene står side om side, ser barna lettere hvordan ting forandrer seg over tid, og de får ord som før, nå og forandring å snakke om det med.
I eksemplet viser Før-ruten en jente for lenge siden som snakker i en telefon med ledning: «Da bestemoren min var barn, snakket hun i en telefon med ledning.» Nå-ruten viser et barn på et nettbrett: «Nå videoringer jeg bestemor på et nettbrett.» Bruk den etter intervjuet, sammen med felles lesing om hvordan ting forandrer seg, for eksempel Cars Are Always Changing. Se etter noe fra fortiden i den første ruten, noe fra i dag i den andre og bilder som passer til setningene. Familier kan hjelpe til med intervjuet hjemme; hvis et barn ikke har noen eldre person å spørre, er en ansatt på skolen en fin intervjupartner. Som et annet alternativ kan dere lage et storyboard om før og nå om noe fra en felles lesing.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Frist:
Mål: Vis hvordan livet var før, og hvordan det er nå.
Instruksjoner til elevene
Klassetrinn K-1
Vanskelighetsgrad 1 (Innføring / Armering)
Type Oppdrag Gruppe
Denne enheten spør 5-åringene «Hva kan vi lære av fortiden?» I enhetens prosjekt intervjuer hvert barn en eldre person om hvordan livet var da personen var barn. I denne aktiviteten gjør elevene intervjuet om til et storyboard med to ruter med tittelen Før og nå. Læreren viser først. Deretter velger elevene en scene til hver rute, legger til figurer og gjenstander og fullfører setningsstarterne, mens læreren skriver ned etter behov: «Da ___ var barn, ___.» / «Nå ___.» Når de to bildene står side om side, ser barna lettere hvordan ting forandrer seg over tid, og de får ord som før, nå og forandring å snakke om det med.
I eksemplet viser Før-ruten en jente for lenge siden som snakker i en telefon med ledning: «Da bestemoren min var barn, snakket hun i en telefon med ledning.» Nå-ruten viser et barn på et nettbrett: «Nå videoringer jeg bestemor på et nettbrett.» Bruk den etter intervjuet, sammen med felles lesing om hvordan ting forandrer seg, for eksempel Cars Are Always Changing. Se etter noe fra fortiden i den første ruten, noe fra i dag i den andre og bilder som passer til setningene. Familier kan hjelpe til med intervjuet hjemme; hvis et barn ikke har noen eldre person å spørre, er en ansatt på skolen en fin intervjupartner. Som et annet alternativ kan dere lage et storyboard om før og nå om noe fra en felles lesing.
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Frist:
Mål: Vis hvordan livet var før, og hvordan det er nå.
Instruksjoner til elevene
Klassetrinn K-1
Vanskelighetsgrad 1 (Innføring / Armering)
Type Oppdrag Gruppe
Velg to eller tre enkle spørsmål sammen i klassen og øv på å stille dem til en partner eller en ansatt på skolen.
Barna stiller spørsmålene sine til en eldre person hjemme eller på skolen. Familier eller lærere kan hjelpe til med å skrive ned svarene.
Barna velger en scene og gjenstander som viser det personen fortalte dem, og fullfører så «Da ___ var barn, ___.»
Barna viser hvordan de gjør det samme i dag, og fullfører «Nå ___.»
Partnere peker på begge rutene og forteller hva som er annerledes, og hva som er likt.
Sammenlign kjente gjenstander fra gammel tid og i dag: telefoner, biler, leketøy og klær. Vis bilder side om side og spør: «Hva er likt? Hva har forandret seg?» Ord som før, nå, fortid og forandring gir barna språk til å snakke om tid.
Gi dem to eller tre enkle spørsmål, for eksempel «Hva lekte du med da du var liten?» eller «Hvordan snakket du med vennene dine?» Øv først i klassen med en ansatt. Familier kan hjelpe til hjemme, og barna kan tegne eller fortelle svarene i stedet for å skrive dem.
Enhver eldre person fungerer: en nabo, en familievenn eller en ansatt på skolen. Hvis du inviterer en eldre gjest til å svare på spørsmål fra hele klassen, sikrer du at hvert barn har svar å bruke.
To ruter side om side gjør det lett å se sammenligningen. Barna legger fortiden i den ene ruten og i dag i den andre, og peker så på hvert bilde mens de forklarer hva som har forandret seg.
Nei. Det er et sted å samle det barna lærte av intervjuet og øve på å snakke om forandring. Bruk det til å planlegge og dele; enhetens prosjekt forblir slik det er lagt opp.
"Ved å bruke produktet ble de så begeistret og de lærte så mye..."–K-5 bibliotekar og instruksjonsteknologilærer
"Jeg lager en Napoleon-tidslinje, og jeg lar [studenter] avgjøre om Napoleon var en god eller en dårlig fyr eller et sted i mellom."– Lærer i historie og spesialundervisning
«Elevene får være kreative med Storyboard That, og det er så mange bilder de kan velge mellom... Det gjør det virkelig tilgjengelig for alle elevene i klassen.»– Lærer i tredje klasse